Adolph Tidemand malte bilder av norske bønder, i deres eget miljø. En vårdag i 1843 pakket han ranselen sin og dro ut på reise. I ranselen hadde han tegnesaker og skissebøker. Det ble mange reiser i norske dalfører, over fjell og fjord. Og det ble mange skisser av landskap og hus, mennesker og folkedrakter. Overalt hvor han kom fant han minner fra landets stolte fortid. I Telemark oppdaget han stavkirkene, i Hardanger røykestuene. Og han besøkte mange vakre stuer med vevnader og rosemaling. Det var i slike omgivelser han malte bøndene, kledd i folkedrakter. Det var den levende historien han var på leting etter. Om sommeren reiste Adolph Tidemand omkring i Norge. Vinterstid bodde han for det meste i Tyskland, og det var her han malte de fleste bildene sine. Tidemand malte ingen triste motiver, maleriene viser for det meste glede og idyll.