Author Description

"Ne bis in idem" betyr "ikke to ganger for det samme". Dette er betegnelsen på et grunnleggende rettsstatsprinsipp: Den som har vært utsatt for en straffeforfølgning som har endt med en endelig avgjørelse kan ikke straffeforfølges på ny for samme straffbare forhold. Boken gir en grundig analyse av de mest sentrale regler som forbyr gjentatt straffeforfølgning og som kan påberopes for norske domstoler. Regelsettene som behandles er straffeprosesslovens rettskraftsregler, forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) Protokoll 7 artikkel 4 og straffeloven § 12a første ledd nr. 3. Sistnevnte bestemmelse inkorporerer Schengenavtalen artikkel 54 i norsk rett, og gir avgjørelser avsagt i Schengenområdet rettskraftsvirkning i Norge. Sentrale spørsmål som drøftes er hvilke sakstyper og avgjørelsestyper som sperrer for ny forfølgning og hva som utgjør ny forfølgning etter de tre regelsettene. Det gjøres videre en inngående analyse av hva som skal anses som samme straffbare forhold. I en egen del gjøres det rede for hvilken betydning EMK Protokoll 7 artikkel 4 har for forvaltningens virksomhet. I tillegg behandles Sanksjonsutvalgets forslag til lovfesting av et forbud mot gjentatt forfølgning i ny forvaltningslov § 52 samt utvalgets forslag til overgang fra dagens tosporede forfølgningssystem til et ensporet forfølgningssystem. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger av reglene. Boken henvender seg til advokater, dommere og jurister i forvaltningen som arbeider innen fagområder hvor dobbelforfølgningsproblematikken kan være aktuell.