Author Description

Liberale argumenter har formet den norske fredstanken, betoningen vår av folkerettens sentrale plass og av internasjonalt samarbeid i ordnede, universelle former. Men hvor kommer disse ideene fra, og hvorfor slo de så dype røtter i Norge? Forfatterne viser hvilke forestillinger og ideer som har vært og er tonengivende i norsk utenrikspolitikk, og setter disse inn i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og diskuterer hvorfor Norge har manglet en konservativ idetradisjon. Norges naboland har hatt et markant innslag av maktpolitiske resonnementer som har manglet i den norske idetradisjonen.